Andreas Østhagen

Tyskland har sterke interesser på dette tidspunktet.

Sverige har sterke interesser.

Russland, som ikke da er Sovjetunionen, men Russland, på dette tidspunktet har sterke interesser.

Og man blir ikke enig, rett og slett.

Og måten de landene overvises på er at borgerne til land som har signert traktaten skal ha lik rett til noen form for økonomisk aktivitet.

Da tenkte man hovedsakelig på kulldrift, på fangst, på jakt, og man skal ha lik rett til adgang til Svalbard.

Så dermed får Norge suverenitet over Svalbard, men samtidig så må man akseptere disse rettighetene til borgere.

I tillegg er det et par deler av traktaten som omhandler skatt og militær aktivitet, hvor man ikke kan skattelegge aktivitet spesielt høyt på Svalbard, og man kan heller ikke bruke øygrupper til militære formål, eller man kan heller ikke opprette baser eller basestrukturer på øya.

Så Svalbard er en unik del av verden og en unik del av verdenspolitikken på grunn av denne traktaten fra 1920-tallet.

Først og fremst fordi det er Svalbard som gir oss tilgang til Polhavet.

Det er Svalbard som gjør oss virkelig til en arktisk nasjon.

Svalbard gir oss rettigheter til økonomiske ressurser rundt øygruppa.

En normzone rundt Svalbard, hvor Norge har rettigheter til fisk, til olje, til gass, til havbundsmineraler, hvis vi skulle finne på å utnytte dem.

Isen i Arktis smelter.

Det kommer til å bli mer shipping.

Vi ser at Russland også bygger seg selv opp militært på Kolahalløya.

Svalbard er et steinkast unna Kolahalløya.

Og så ser vi det at forskning, internasjonal forskning, knyttet til naturvitenskap og til å forstå klimaendringene, også er blitt ekstremt viktig for veldig mange land.

Og Svalbard er en av de fremste plassene i verden for akkurat den type forskning.

Og så er Svalbard et unikt case, hvor man i løpet av de siste par årene har innsett at kanskje Svalbard er særskilt utsatt i forhold til Russland spesielt.