Audun Wickstrand Iversen

Det er at dette er ganske billige produkter.

Si at i en volum så koster det 20 000 dollar.

Du har levet i tre år.

Den kan jobbe 22 timer i døgnet.

Og regnstykket da, i løpet av de tre årene med den totalsummen, det er liksom overkant av en dollar.

En dollar og syv senter, har jeg regnet meg frem til, i timen.

I lønnskostnad.

Det kan jo revolusjonere et par sykehjem.

Ikke sant?

Men også hjemmene dine, plutselig så er det ting du har sluttet, eller vi som samfunn og vi som bevisålinger har sluttet å gjøre, fordi det har blitt for dyrt å få noen til å komme og hjelpe deg med vedlikehold som du vet du burde tatt, men du skyver på det, gamler litt på det, bruker bingo-kortet ditt.

Så plutselig har du en humanoid som du har selv eller sammen med andre gjengene i gata, ikke sant?

Som måker snø og maler litt og så videre.

Og det er klart,

Kommer vi dit, så begynner vi å se konturerne av det som jeg ser igjen, nemlig overflodsamfunn, hvor disse maskinene, digitale og fysiske agentene, hvor de kommer til å produsere varer og tjenester så billig at det er deflatorisk.

De kommer til å erstatte veldig mye henne, føtter og kognitiv prosesser.

Så vi ender opp med at vi har et samfunn der hvor vi har overflod.

Men det er også en økonomi som kommer til å være helt...

Helt annerledes enn det som finnes i noen teoretiske lærebøker, nemlig at vi kommer til å ha en BNP som går opp på grunn av produktiviteten stiger, så kommer vi til å ha stigende arbeidsledighet, samtidig som aksjemarkedet går.

Når du får ny teknologi, så vil du ha en periode hvor du ser at denne versjonen 1.0 eller 2.0 ikke er optimal.

Veldig ofte så er det tredje generasjonen.