Dag Eilev Fagermo

Lyden av elmotoren i Tesla fikk han til å tenke på tjukkeboll.

«Torstein!» «Det var ikke sånn det skulle hende!» ropte han høyt for seg selv og siktet til 2025-sesongen.

«Åh, jækla trist med Torstein også!

Hvem kunne ha gjort noe sånt?

Og 16 påskeg rundt like hans!

Så mange spørsmål og ingen svar!» sa Dag Eilev og telte opp alle spørsmålene på hånden.

Han kom til to før han ga opp.

Jeg trenger en assistent.

Dag Eile visste hva han måtte gjøre.

Søring Lars hadde tipset han om at det var ingen som var bedre i klassen på å rydde opp i rot enn folka på brakka i Trondheim.

Og her måtte alle steiner snus, og ingen var bedre på å snu diverse ting enn de gultledde i nord.

De hadde snudd motgang til eventylig suksess, snudd køppen, snudd de bare spørsmålene, snudd opp ned på terminlista, og nå skulle de også snu lykken hans.

Han tok opp telefonen og ringte de utvalgte.

Møt meg i Bergen så raskt dere kan, for det er morder å fange, og jeg trenger deres hjelp.

Vi må undersøke åstedet og kle dere pent.

Ta det dyreste dere har i skapet.

Dageilev satt på en benk utenfor Brandstadiet og ventet.

Han kom nemlig ikke inn uten Pokémon-kort.

Nei, partykort, busskort, partokort, sesongkort, kall det hva du vil.

Var det noen som hadde bestilt råttefanger?