Dora Thoralsdottir

Jeg er 27 år og har nettopp gjort til slutt med kjæresten min som jeg var sammen med i ett og et halvt år.

Vi var som bestevenner og hadde det så fint og gøy sammen.

Vi snakket alltid rolig og fint til hverandre og fant på mye gøy sammen.

Problemet var at han var nok litt emosjonelt umoden.

Ikke vant med å kjenne etter på følelser og stresset seg lett opp av dem.

Dette gjorde at han kunne behandle meg dårlig, for eksempel ignorere noen døgn og dra på fest når han ble stresset.

Jeg ga virkelig alt av meg selv, og hjalp ham så godt jeg kunne med alt, men det var vanskelig for han å støtte meg tilbake i både små og store ting.

Jeg ble nødt til å gå for å ta vare på meg selv, og i håp om at han skal jobbe med seg selv.

Nå sliter jeg med skikkelig kjærlighetssorg, og også dårlig samvittighet, og vet ikke helt hvordan jeg skal bygge meg opp igjen.

På grunn av alderen, og at jeg ikke har fått til forholdene frem til nå, blir jeg også stresset og redd over at jeg ikke skal finne noen å dele livet med.

Jeg er eventyrlysten og spruddlene, snill og litt rastløs og impulsiv, men sensitiv, og har egentlig bare en drøm om å gifte meg.

Jeg har det bra med meg selv, men jeg trives ikke alene.

Hva skal jeg gjøre?

Kommer jeg til å ende opp alene?

MVH, Stine.

Vi har en skrudd kultur som er litt sånn Har du ikke gifta deg for barn når du er 32?

Så er løpet kjørt.

Det er litt sånn veldig lite vindu der.

Men her sitter det to single damer.

Den ene nærmer seg 50.