Dora Thoralsdottir

Det er nesten sånn.

Det er ingenting som gir meg glede.

Hold kjeft med det gledespratet.

Men det er sikkert bedre kanskje å gå ut i solen.

Enn å sitte inne med gardinen igjen.

Gjør bra ting for deg.

Sånn at du får det så bra som du kan.

Så skal du se.

Du blir jo ikke sittende alene.

Nei, nei, nei.

Altså noen gjør jo det, men det er ikke så mange.

Statistisk sett så gjør du ikke det, hvis ikke du vil.

Fremtiden kan du ikke gjøre noe med, men nåtiden kan du gjøre noe med.

Og hvis du gnager, hvis du går på repeat, hvis det blir en sånn hakkeplatte som bare er sånn...

«Ei, han var jo veldig fin, og nå er det slutt, og det er jo trist, jeg kommer til å dø alene», og sånn.

Hvis det er den indre dialogen din, så drar du deg selv ned, så det å bli litt bevisst på «hva er det jeg egentlig tenker, og hvilke tanker er egentlig noe jeg har lyst til å fortsette å ha?» Fordi at hvis det er veldig mye sånn «Åh, jeg er alene, og jeg kommer til å forbli alene»,

så er det å stoppe opp litt, og gjerne knipse og vifte og si sånn, dette her gidder jeg ikke å bruke energi på, dette gidder jeg ikke å bruke tid på, dette vil jeg ikke ha.

Fordi du styrer mer i tankene dine enn du tror.

Helt klart.

Men først trenger du å bli bevisst da.