Dora Thoralsdottir

Eller den andre bestemoren min som var gift med alkoholiker og ville skille seg hele tiden, og bare, nei, det kommer ikke på tale.

Så poenget er at, som du sier, Kjersti, det vanligste er å angre på at jeg ikke var tro mot meg selv.

Det var så mange som ikke følte at jeg hadde noe valg.

Og da er det en ting i endring nå, og det er at det å være tro mot seg selv, har vi plutselig oppe mye mer

Er dette riktig?

Er dette den jobben jeg vil ha?

Er dette forholdet jeg vil være i?

Vi har skjønt at det å være tro mot seg selv ikke nødvendigvis er å være ond mot alle andre mennesker.

Det går ikke sammen.

Du kan være tro mot deg selv og være grei og gjøre bra ting og ha et godt liv hvor alle rundt deg kan ha det bra også.

Det trodde man jo ikke før i tiden.

For da var det jo du skal være lydig eller så er du ego og slem og fæl.

Sånn er det ikke.

Og jeg tenker for min del at det å kunne skille meg fra en som er preget av operasjonen og vært mye syk og alt dette her, det er jo først nå det er mulig for kunder.

Det er liksom...

Det er noe som har vært... Det er i hvert fall ikke mange generasjoner at det har vært innenfor.

Nei, overhovedet ikke.

Da hadde det blitt steina eller brent på bollen, men det har vært veldig store konsekvenser for de som har våget å gå utenfor det forventede.

Det er litt mer plass nå, men vi vil gjerne minne om at det er likevel veldig mange som ikke tror mot seg selv.

Kanskje i sine forhold, eller i det de driver med, eller bruker tiden på.