Dora Thoralsdottir

Absolutt.

Når tiden går, så kanskje ting endrer seg.

For dere også, Stine og Petter.

Men jeg synes jo, hvis jeg kan avslutte denne episoden her, med at når vi blir eldre, og det har jo blitt kalt mittlivskrise,

som vi mener at på mange måter er litt sånn mittlivsjubileum, fordi det er en revurdering, og den føler jeg at de fleste midt i livet, et eller annet sted, 40 pluss da, kan vi si, for å gjøre det litt sånn raust, kommer til litt sånn, hva er det jeg bruker tid på?

Hvem er det jeg vil ha?

Jeg tror det er fordi det kommer en innsikt i at, oi, jeg har ikke uendelig med tid,

Det går opp for deg.

La oss si at det er en du gikk på ungdomsskolen som er død, hjerteinfarkt, eller en på jobben som plutselig blir veldig alvorlig syk, så blir det jo litt sånn, shit, vi er født samme år!

Og så blir det en sånn, men hvis jeg ikke har uendelig med tid, så trenger jeg faktisk å ta vare på den tiden.

Det er det jeg tenker med dette parret, at det kan være at de er litt sånn,

Ok, nå er vi kommet hit.

Hvordan skal det være fremover?

Det er ikke så dumt å gjøre et sånt regnskap på hvem gir og hvem tar.

Og hvor lenge vil jeg fortsette å gi?

Før jeg sier, nå tror jeg den perioden er ferdig.

You were friends for a season.

It's fine.

Ja, men nå er det noe nytt.

Kanskje.