Dora Thoralsdottir

Og ostehøflige.

Nei, jeg tenkte mer på de som sitter der med en 18-åring og en 20-åring som ikke bor hjemme, og som har litt vondt og gråter inni seg fordi de har sånn empty nest syndrom.

Men det tenker jeg, vi er jo bare forskjellige sånne mennesker.

Jeg har aldri...

på en måte satt morsrollen over alle andre roller, hvis det går an å si det.

Du har levd ditt eget liv, selv om du har hatt det.

Ja, jeg har liksom så mange ting jeg har lyst til å gjøre nå fremover.

Og det å være pårørende er jo, føles på mange måter litt som morsrollen.

Fordi det er så innmari sånn i varetagelse, at andres behov kommer foran min, og den kvinnemann-dynamikken for oss i hvert fall forsvant veldig mye.

Sånn at det er en sånn... Nå har jeg liksom bare...

bare meg igjen og for meg, vi er jo bare ulike for noen så blir det en tomhet fordi kontrasten blir så stor men jeg tror at jeg har savnet dette og drømt om det så lenge du har vært så veldig holdt på å si bastet og bunnet du har hatt 100% barn i 20 år du har ikke hatt noe særlig hjelp noen gang så det er jo kanskje litt med det også men det kunne jo også ha gjort at det var enda verre å slipe dem da

Men det er det jo ikke for deg.

Men jeg tenker bare at vi er... Vi vil gjøre og holde på med interesser og egne greier.

Ja, og så tror jeg at det hjelper veldig at når barna har det bra, så har du det bra.

Så det vil jeg si.

Barn som har det bra.

Det skulle vi hatt mer av i verden.

Så mye å si.

Der er vi i flaks.

Da er husholdt... Jeg har vært ekstremt sliten.