Dora Thorhallsdottir

Jeg kan bare gå litt sånn i ett med tapeten jeg.

det er dette her på et eller annet tidspunkt som har skjedd med deg.

Det vil jeg gjerne bare ha presisert for dere som ikke har lagt to og to sammen allerede.

Hun skrev at Petter hadde sagt det var veldig koselig og skal vi bare la fortid være fortid.

Det er fullt mulig hvis du vil det.

Men jeg tenker for din egen selvrespekt, Petter, så tenker jeg

tenker jeg at det er så verdifullt at du våger å sette ord på hvordan det har vært for deg.

Fordi det som er fordelen for deg, det er to ting som jeg tenker er fordelen.

Det ene er at for din del så er det å stå litt opp for lille Petter og si at, vi sørner mange ganger, jeg gleder meg til å ha tid med deg fordi du var min store helt.

Og så ble jeg bortprioritert, eller du valgte noe annet, eller ville heller være hjemme, eller samme stemor, eller sånne ting som gjorde at jeg følte meg

tilsidesatt og uviktig som har satt spor og det å stå opp for den du en gang var og si at dette her var ikke noe av deg det gjør noe med hva du retter deg mer opp når du står opp for deg selv da sier du at jeg fortjente ikke dette her jeg synes ikke det var greit at det skjedde da legger du på en måte litt bort den der det er ikke så farlig med meg for det var egentlig farlig med deg og du ser forhåpentligvis det nå at det handlet jo egentlig ikke om deg det var ikke

fire, fem, seks, sju år gamle etter det var noe gærent med.

Det var måten du ble behandlet av faren din.

Det var den det var noe gærent med.

Og da er du noe med å ansvarliggjøre den som har ansvar, og det er i en relasjon mellom voksen og barn, så har hundre prosent ansvar for relasjonskvalitet ligger hos den voksne.

Det er hundre prosent den voksne som legger til rette for den relasjonen, fordi barnet speiler den voksne den er sammen med.

Så derfor er det...

Det som er veldig trist, det er at barn legger på seg.

Det må være noe gærent med meg når jeg ikke får vært med i svømmehallen med pappa, eller jeg er ikke bra nok, eller interessant nok, eller fin nok, eller hva det måtte være for noe.

Og det er det som er så tragisk, at sånn tenker barn.