Dora Thorhallsdottir

så kan det være at relasjonen faktisk blir bedre som følge av at du har våget å være ærlig.

Og hvis han i møte kommer deg, så oppleves jo at nå er vi nærere, fordi det er større grad av ærlighet.

Enda nærere enn hvis du bare setter strek, glemmer det og går videre.

For da er det liksom noe som er u...

at du har noe i din bagasje som er litt i veien, som faren din ikke vet om engang.

Han vet jo ikke om dette her.

Så det er jo egentlig veldig fair å si fra.

Men jeg tror ikke du skal gå rundt og tro at han kommer til å si sånn «Åh, tusen takk for at du sa fra gutten min, det var kjempefint.

Unnskyld, unnskyld, det var dumt av meg».

Han kan hende han gjør det, men det er ikke sikkert at han gjør det.

Og vi kan helt sikkert forstå

at faren din har gjort som han har gjort, fordi det er sånn han har blitt oppdratt, eller behandlet da han var barn, så han bare gjør det samme som skjedde med han.

Men det er liksom ikke helt bra nok allikevel, og det er i hvert fall ikke bra nok for deg.

Så det er en god grunn til å få sagt noe om dette her, for å bevisstgjøre faren din, og litt for din egen del også, at ikke du drar det her med deg.

Både for deg og din egen selvfølelse, men også til egne barn hvis du får barn en gang.

Så vet du at det der vil jeg ikke gjøre, for jeg vet hvordan dette kjennes ut for barn.

Og så skulle jeg tro at faren har tenkt noen tanker, fordi han har to sønner som han treffer én dag i året.

Han treffer sporebro litt oftere, men han er Petter bare en gang i året.

Så jeg tror at en samtale om deres relasjon er nesten på overtid.

Fordi en voksen mann er klar over at det ikke er optimalt med den yngste.