Dora Thorhallsdottir

I går så ga vi da gave til Pia, og det var da den spanske fluen.

Det er det vi skal se på.

Da kjøper vi andre tre letter til henne.

Sagan om misfolket var jo gavet til meg.

Sånn at, og så spiser vi først, og så går vi på teater.

Og det betyr at det er fire teaterstykker i året, så jeg får liksom fått med meg.

Det er kjempekul gavetradisjon vi har liksom satt i gang.

Men Heidi da, hun sa i pausen, det jeg synes er litt slitsomt, er at jeg skjønner ikke hvilken sjanger dette her er.

det er både gøy men lever vi på riktige steder er det meningen at det skal være komisk eller er det hjernen bare, kan jeg få sette det til bås, vær så snill hvor er boksen jeg skal putte det inn i for det er liksom sånn hardrock musikk og Lucifer som bare løftes opp med store vinger eller Tengel den onde nei, men det er jo gode onde og det er jeg er fremdeles helt

sliten.

Altså, jeg kan befalle isfolket på lydbok.

Det har jeg hørt på, og det synes jeg var fint.

Ja, lese de som 15-åring, eller dra og se på, men bare vite det.

For jeg tenkte, hvis jeg skulle vært anmelder, hvilke ternekaster hadde jeg gitt?

Og i løpet av forestillingen så ga jeg både sekser, ener, toer, treer, firer og femmer.

Så jeg bare tenkte, dette er dritvanskelig å bestemme seg for.

Jeg tror ikke jeg er anmelder, da.

Ja, det var bra.

Å, veldig slitsom jobb.

Men det som du er, er jo blant annet terapeut.