Dora

og absolutt alt, og du har protestanter og katolikker som har blitt sammen i Irland, og liksom ingen i for slekta blir snakket med dem og sånn, men kjærligheten er så stor.

When there's a will, there's a way, vet du.

Ja, og det jeg har snakket med han jeg kjenner om dette her, er at vi romantiserer veldig ofte at hvis du bare finner den som er riktig, liksom hvis du ser på en film da for eksempel, eller ser eller et eller annet, så er vi veldig på lag med kjærligheten.

Men de klarer jo ikke å la være, det er liksom den store kjærligheten.

Men så når du kommer til real life, og dette skjer med kompisen eller søstra, eller den og den og den og den, så dømmer vi jo ekstremt hardt.

Fordi det er jo noen gode dager, og nå er du gift med den, og du skal stå over det valget du har gjort, og fy søren, og nå skal du holde ut.

Og så er det vel en...

jeg skal ikke si uskreven regel, for jeg tror den faktisk er skrevet i stein omtrent, at det å bli forelsket til, eller bli sammen med kjæresten til en venn, det gjør du ikke.

Eller en veninne som er sammen med en mann, og så kommer en veninne og snatcher han, liksom.

Det gjør du ikke.

Det blir det bråk av.

Så selvfølgelig blir det bråk.

Spørsmålet er om følelsene er sterke nok til at... Er det verdt det?

Om det er verdt det, ja.

Om det er såpass gråsikkert, fordi...

De har det ordentlig bra, men det har kostet dem mye, og det kommer det til å koste for deg også, Petter, hvis dere bare er ærlige om at følelsen er der, og så er det å stå i det, liksom.

Og bare være ærlig om det, ikke sant?

Til kompisen, at jeg vet jo at dette her gjør man ikke.

Det er det verste man kan gjøre mot en kompis, men sånn og sånn har skjedd, og det er helt grusomt, men valget mitt er...

Sånn og sånn.