Dora

Og så har de egentlig ikke gjort så mye annet.

Og det skjønner jeg at de angrer på.

Jeg har jo en pappa som angrer på, han jobbet jo i Veritas, og var ute på Nordsjøen, og så hadde han, det var en uke på, en uke av.

Hva gjorde han en uke av?

Nei, da var det å jobbe på kontoret der, og så fikk han, nei, kan du jobbe i Irak?

Det var også med Veritas.

Ja, klart jeg kan!

Altså, det handler jo om å få en penger til familien og sånn.

Så han var jo mye borte på jobb i min oppvekst, som han i dag, som en mann på 73,

sier at hele drivkraften var å få en penger å stå på, og det trodde jeg var det viktigste.

Og så bare gikk jeg og klippet det viktigste i verden.

Så mange hverdagsmiddager og øyeblikk og den kontakten og sånn.

Men det har jo vært forventet av menn.

Han hadde jo sagt det.

Hvis han hadde blitt spurt den dagen.

Så jeg tror bare at det gjelder, som du sier, det er en eldre generasjon, men veldig mange som du sier, jeg har jo også jobbet veldig mye med små barn, og så har jeg ofte vært litt fraværende mentalt, fordi jeg driver og tenker på det foredraget, og så skal jeg dit, og så trenger jeg å skrive den der.

Ja, for du er litt på jobb når du er hjemme også, ikke sant?

Du drar ikke på jobben, og så kommer du hjem, og da er du hjemme.

Nei, det er mye mailer og mye greier.

Så, men ja, men det...