Dora

Ja, hva skjedde da?

Husk på det alle sammen, og del relasjonspodden med venner deres, for de også kan ha sånn opplevelse.

Nå deler vi folk.

Jeg har ikke snakket med moren min på tre og et halvt år.

Les traumatisert.

Kan si så meget at min mor for tre år siden ga meg panikkanfall.

Og når jeg har snakket med en tante, hennes søster som står henne nær og er veldig lik henne, så får jeg skjelvinger i kroppen.

Herregud, som kroppen sier ifra.

Ja, den gjør jo det.

De to siste årene har virkelig vært transformerende for meg og syken min etter å ha først prøvd det meste, akupunktur, lest masse Gabor Maté, hypnoterapi, meditasjon, tarot, men det jeg holdt fast med de to siste årene er terapi, altså psykoterapi.

Nå er jeg så mye sterkere, jeg setter grenser for meg selv, og selvfølelsen min har virkelig vokst.

Jeg har vurdert å gjennomta kontakten igjen med moren min, ettersom jeg føler meg sterkere.

Men det jeg trenger råd med nå er, når vet jeg at jeg er klar?

Bare vet jeg det?

Kan det være en idé å snakke med tanten min for eksponeringsterapi?

Takk for at dere finnes.

Jeg tror ikke tante er løsningen, for det høres ut som at jeg har en mamma, noe som jeg er sterkere i meg selv, kanskje ta opp kontakten.

Jeg tror bare det viktigste å vite, i og med at du er en ny lytter, er at vi sier veldig ofte her, som du kanskje ikke har hørt i de episoderne du har hørt, er at det er veldig sjeldent at de som er litt oppe i årene,

Hvis ikke de viser noe interesse for å endre seg, så er de stort sett på samme sted som sist, selv om det er tre år siden.

Men det kan jo hende hun tåler det bedre, fordi hun er på samme sted som sist.