Dora

Man kan jo dele seg opp litt.

Men

Et eksempel som jeg husker så godt var at da jeg var åtte, jeg er ganske sikker på at jeg var åtte, da tok mamma meg og kjøpte julegaver på Sten og Strøm i Oslo.

Da dro vi fra Lommedalen, dro til Sten og Strøm, og så kjøpte vi noen julegaver til noen i familien, og så satte vi oss på en kafé, og du husker, på den tiden var det jo ikke noen kaféer.

Nei, det var jo stort.

Det var på Sten og Strøm, og det eneste jeg solgte var Napoleonskake og boller, tror jeg.

Men jeg husker at jeg fikk kakao, og så fikk jeg en bolle.

Å sitte bare med mamma, føltes... Jeg husker ikke julaften da jeg våttet, jeg husker ikke bursdagen da jeg våttet, men å ha mamma alene på Sten og Strøm i dag 1981...

det sitter veldig i fremdeles.

Jeg kan se det for meg, hvor vi satt, og mer spektakulært var det ikke.

Nei, men når du sier det, så jeg har jo tenkt på det mange ganger selv, men jeg har ikke tenkt på det som konsentrert oppmerksomhet, fordi det var det ikke bevisst fra hennes side på en måte.

Men broderen gikk på gitarspilling hver en eller annen dag i uka,

På Manglerud.

Vi bodde på Jan, der må man kjøre i ti minutter.

Mens jeg var liten og ikke kunne være alene hjemme, så var mamma og jeg på Manglerud senteret og spiste banankake.

Ja, en gang i uka.

Og ventet egentlig på at jeg skulle bli ferdig.

Det husker jeg også veldig godt, at det gjorde hun og jeg.

Det var vår greie, og det var veldig hyggelig.

Så når du sa at du var på kafé med henne, ja, det var jo faktisk jeg.