Dora

er i et parforhold med barn som er vanskelig, her trenger du ikke ha de så tett innpå deg.

Det kan være masse fordeler.

Det er ulemper.

Det er pros and cons med alt.

Og du kan jo få barn helt alene også, som du skriver, og det er jo ordentlig.

Og de som er sånne solomødre, de sitter jo ikke hjemme og er alene hele tiden.

Nei, de allierer seg ofte med andre alenemødre.

Du finner en eller annen som er litt i samme situasjon.

Det gjelder jo å ta styringen selv.

Du trenger ikke å tenke at hvis jeg får barn alene, så blir jeg bare sittende alene og være alene og deprimert.

Du kan jo bestemme deg for hva du vil ha ut av livet ditt.

Ja, og det som skjer ofte når du får barn, er at du blir kjent med etter hvert venner av barna.

Jeg har jo en god venninne som dro til Danmark og fikk barn alene, og hun bor på et sted som er, altså jeg tenker det er ganske typisk, barn som er i samme alder, som er da naboene hennes.

Og hun er blitt god venn med alle disse foreldrene, sånn at livet blir jo mer sosialt på mange måter.

For hun skrev jo at hun blir lei seg når hun ikke treffer andre, men etter hvert så vil det jo være ting som skjer i forbindelse med at du har barn.

Så det blir jo egentlig å ta valget, skal jeg bare hoppe i det, for jeg har så lyst på et biologisk barn, og så ta dette homofileparet, for da deler jeg på foreldreskapet og...

Og barnet får foreldre?

Ja, eller far.

En av de blir vel faren?

Ja, men det blir jo flere mennesker inn i livet til barnet.