Emanuel Furubo

De tror jeg er mer utsette enn de store børsnoterende bolagene som vi investerer i, som er veldig diversifert over såkalt ulike årganger.

At de har en fond som restes i 2015, en som restes i 2017, en i 2009 og så videre.

Ja, forra vekken slo det jo virkelig til.

Det var vel i tisdags i sammenheng med Tropics lansering av en ny akklod.

Mange av dem var jo ned, eller nesten alle store, skulle jeg si, børsnoteret private equity-forvaltere var ned 5-10%.

Og det er et bra eksempel på når vi virkelig setter oss, ok, men låt oss ta en ekstra koll på hvor mye teknikk og hvor mye mjukvara har respektive bolag i sine fonder.

Hvor mye er de eksponerende?

Og

Mark Ravon er helt rett.

Apollo, i forhold til mange av sine konkurrenter, har en veldig låg eksponering.

Og så finnes det andre bolag.

EQT har en forholdendevis høy.

Bridgepoint i Storbritannia har en forholdendevis høy.

Og så setter vi det litt i paritet om enn så det er.

Hvis det er så mye eksponering som kursreaksjonen reflekterer.

Andre holder vi oss utenfor, for vi kan kjøpe at det er et høyt risiko i dette, og det kan være bedre å avvakte litt i visse aksjer.

Vi vet jo at Sverige er bedre på aksjeindustri enn vi nordmenn.

Dette er mer perspektivet for vår fond enn noe mer overgripende.

Men jeg opplever at det er veldig bra at vi har bra traction i Norge.

Kanskje fordi fonden er relativt sett ikke like stor her, så det blir lettere å attrahere nytt.