Emil Gukil

Og dette var et punkt i livet hvor jeg var, jeg var kanskje 25 da, da husker jeg hørte på det.

Jeg var sånn, sykest jeg har hørt!

Ingen kan gjøre det.

Og nå, 33 år gammel, jeg er 100% lik.

Jeg kunne spist det samme til middag hver dag, men jeg gikk litt lei etter hvert.

Så denne matretten her, hvis du bare skal lage det til én person, hvis lytterne har lyst til å gjøre det, 100 gram tørr pasta, 150 gram kyllingfølge, litt olivenolje, litt smør, et fedt hvitløk, 1 dl matfløte, litt parmesan, salt og pepper,

Smekk det sammen, altså bare kok pastaen, spar litt på pastavannet, skjær kyllingen i biter.

Jeg leser Nordsjært KBT sin oppskrift, for jeg har jo ikke laget det selv.

Skjær kyllingen i biter, krydre litt, steke, ta litt smør og hvitløk i panna, litt matfløte, la det koke opp, få inn litt parmesan for at sausen blir litt sånn krema, kylling og pasta i panna, og så er det bare å spise etterpå.

Deilig.

Ja, det er spinat, sorry.

Ja, det er spinat.

Ja, det er spinat, sorry.

Det blir for mange ingredienser.

Jeg er ikke så fan av laks.

Artig historie der.

Mamma og pappa var sånn, du skal spise fisk.

Jeg hatet fisk så intenst.

Og da var det sånn ettermiddag, så var det sånn, du blir sittende til du har spist opp de fiskakene.

Så da gikk hele familien, brødrene mine, Martin, Mats, mamma og pappa, de gikk og gjorde lekser på TV, og så satt jeg alene ved spisebordet.