Emil Gukild

lett terreng, da.

Og så er vi jo i Italia der, og det er drømmeforhold, det går raskt på trening, det er sol, og så er det en litt sånn værmelding som er, det ser ut som det skal regne eller snø ganske mye, men folk er sånn, det er alltid dårlige værmeldinger her, og det er inne i en dal, og det er feil, og så våkner på morgenen her og går ut og ser på bare disse bordene utenfor hotellet at det er

mange centimeter med snø som ligger der, og det er store snøflak i lufta, kommer på oppvarming, går egentlig raskt i sporet, føles bra, hardt stavfeste her på oppvarmingen, men så begynner rennet, og første motbakken, og du kjenner bare stavene bare synker ned i snøen, og snøværet gir seg ikke, snøen bare limer seg fast på brillene, og det er ikke spor, og hvis du går foran må du ploge snø for de andre, eller måke snø for de andre, og

Det er så løst at selv Thomas Alsgaard sliter med å holde seg på beina til tider.

Nei, da er det bare en skuff.

Det er vel forventningene som krasjer, kanskje?

Ja, jeg tror det er akkurat det.

Og så interessant også den parallellen du trekker til løping og ski, at det er store forskjeller der, men det gjelder jo også egentlig rulleski og langrenn, ikke sant?

Fordi rulleski, ja, det kan regne.

Da ruller hjulene treigere, og du må kanskje kle deg litt annerledes, og det er glattere, og det kan komme løv i veien også.

Det er ting som kan skje, men det er likevel, det er så mye større kontraster i langrenn, da.

Forskjellen på regn og ikke regn på rulleski, ja, det er en forskjell.

Forskjellen på vått løv i veibanen og ikke, ja, det er en forskjell.

Men forskjellen på...

hardt is padsurføret på langrenn, og det jeg opplever i Marselonga, den forskjellen er så mye større, synes jeg da.

Så det er noe der også, og så synes jeg da det er vanskelig, skal jeg da få, altså en ting er at jeg åpenbart må forberede meg annerledes mentalt for at dette ikke skal gjenta seg.

Det er derfor vi sitter her nå.

Men

Hvordan skal jeg gjøre det?

Skal jeg ikke glede meg på en måte?