Emil Gukild

Men det er noe med spiserøret mitt.

Dette skal vist gå over i løpet av to til tre dager.

Jeg sitter og spiller inn dette på mandag.

Det er to dager siden jeg gikk Birken til å se den.

Så hvis de ikke er over i morgen, så blir det en tur til legen.

Men ny opplevelse.

Vondt i spiserøret av å ta for mange gels.

Interessant.

Det må man kunne si.

Og så har jeg prøvd da, etter at jeg gikk med Iveranton.

For jeg må jo si, en ting er at jeg fikk en tung reise på grunn av min misforståelse med usikkerhederski.

Men Iveranton er en sprekfyr, altså.

Jeg synes han går fint i diagonalgang.

Og han, jeg innser jo nå etter jeg har gått løypa, at han kommer til å gå som en villmann opp til Dødfjellet på 15 kilometer.

Iver Anton kommer til å offre livet sitt til Dødfjellet.

Fordi jeg tror at hvis jeg er med Iver Anton, eller foran Iver Anton på Dødfjellet, da tror jeg det skal, da skal det mye til, tror jeg altså, at han tar det.

Fordi Raufjellet er så greit staketerreng, at jeg tror fort det er mulig å stake Raufjellet raskere enn det er mulig å gå diagonalgang opp der.

Og så Midtfjellet, ja, det er noen knekkere der, men de knekkerne som er på Midtfjellet, der er det vanskelig å gå god diagonalgang også, når det er sliten etter nesten fire mil.

Så jeg tror at, og etter Midtfjellet så er det et så langt flatt parti inn mot Sjursjøen også, og så nedover mot Birkebeineren skistadion, at jeg tror hvis Iver Anton skal vinne denne duellen her, så må han ha et forsprang på Dødfjellet, 15 kilometer.

Og jeg har jo ledd de siste årene av at først ble jo jeg fortalt at mål er på Sjursjøen.