Emil Gukild

Det var veldig gøy.

Fikk gått i en time aktivt, og så ble det, jeg var i bevegelse i en halv time, men pulsklokka registrerte vel bare en time med skitur, men det var greit, fordi vi gikk i kollen, og det er tungt og bratt, og jeg fikk den økta jeg skulle ha.

Så kom fredag den 13.

Da skulle jeg egentlig bare jogge 30 minutter rolig med noen stigningsløp.

Benyttet den anledningen til å jogge bort og møte en kar som heter Eivind Kjenderud.

Han hadde da fått utlevert mitt drikkebelt etter heveren.

Han hadde også kastet beltet sitt, for det hadde fryst i is.

Jeg hadde fått hans, så da bytta vi drikkebelter før han skulle gå mot det bellorene på lørdag, og jeg skulle gå Holmenkollmarsjen.

Følte jeg hadde masse overskudd i kroppen, stigningsløpene gikk lett som en plett, jeg var klar for lørdagen.

Men det var jo meldt minus 18 grader i Sørkedalen, hvor starten skulle gå.

Holmenkollmarsjen, 52 kilometer i år, tilbake til god gammel løype, start i Sørkedalen, mål i nasjonalanlegget i Holmenkollen, over 1000 høydemeter skulle bestiges.

Jeg hadde allerede på fredagen bestemt meg for at jeg ikke skulle ta sjansen på å gå med drikkebeltet, fordi hvis drikkebeltet mitt frøs i minus 10 grader på haveren, da tror jeg også det ville fryse i minus 18 i Holmenkallmarsjen.

Jeg hadde også bestemt meg for å ikke gå med disse softflaskene, altså disse myke flaskene med gels oppi, fordi jeg regnet med at de også kom til å fryse.

På denne Matsus-demondagen før, så hadde jo Halvar Helmen, Birken-legenden, som nå er kvalifisert for elite-pulja i Vasaloppet, gikk Birken på 2,45 i fjor, mannen jeg har fortalt om at jeg har gått på skitrymmen tidligere,

Han fortalte jo at selv gelsene hans hadde fryst på heveren.

At han hadde hatt gels i originalemballasje, men at de hadde fryst og det var umulig å få ut noe.

Jeg burde ha lyttet tydeligere til denne historien fra Halvar.

Jeg la en plan som gikk på at jeg ikke skulle gå med drikkebelte, jeg skulle ikke gå med softflasks, men jeg måtte jo ha med meg noen næring.

Så jeg satte meg ned,

Fredag kveld, og begynte å sy fast borrelås i trikåen min.