Emil Iversen

Det er også en mulighet, ja.

At du kan liksom melde deg på da, og så kan du bare hoppe av.

Det er faktisk sånn deilig at du sier det, for mange sånne emosjonister tror jo bare, åh, de toppresutøverne er så jækla heldige, trener i sol, fint vær, ser på mesterskap, liksom forbinder bare med sol og knallbord og himmel og trikkeskinner.

Og nå har du fått en...

Fortale virkeligheten.

Det er skiren som passer deg veldig bra, som du føter potensialet ditt.

Og så har du sesonger der det er alt bare stange imot.

Man har lagt ned en jækelig god treningsjobb.

Bare kjempet ute i regnvær og snøvær.

Dager hvor motivasjonen har vært null, men har stått i det, gått ut, trent, og så fed du det forholdet her.

Altså, det er toppidretten, det er oppturer, det er topper og det er bunner, for å si det sånn.

Det var nok, liksom.

Nå er du morsom, Emil.

Da har du vært i feil sport, rett og slett.

Da kan du ikke holde deg på med Marsalonga og Vasan.

Kan du tenke deg dem som har vært i OL nå, eller har vært borte nesten siden november?

Ja, men da ser du hvordan vi har hatt det da.

Det er ikke fryd og gammel, men det har vært toppidrettsutøver som mange har hatt det til.

Det var jo en grunn til, når jeg lå i senga eller vinduet der med Marit, i en sånn 1-20-seng, dobbeltseng, helt klist oppi hverandre, og

Vi begynte også på bloggerne før jul da, hun var min alder da, 35, så bare, forske deg, jeg skulle egentlig være her, ligge her og se på bloggerne, jeg skulle egentlig være hjemme bak julekak og forsk.