Emil Iversen

Når jeg skjønte jeg hadde ledelse på ett minutt på duathlon.

Da er jeg bare sånn, fy faen det her går.

Og bare sånn, kjenner litt på følelsen at jeg klarte det.

Før man egentlig har passert målstreken.

Men så skal du ikke være der for lenge, fordi da går du utover det tekniske og den jobben du skal gjøre.

Men jeg tror på en måte at når jeg er på å snakke om smalt fokus, bredt fokus tidligere, så er det på en måte mer for at folk har ikke lært seg å tenke sånn, for det er ofte motionister eller...

Folk som ikke har konkurrert så mye blir mest i brede.

De kan fokusere på alt rundt.

Når smertene kommer, har de ikke de verktøyene for å tenke her og nå arbeidsoppgaver.

Nei, det var ikke feil, for det er viktig å nyte også.

Helt riktig å holde avstand i nedoverbakker til folk som du ser er litt uste.

Det har jeg selv gjort i hele karrieren min.

Man vet jo at nøren er god til å kjøre nedover andre revver.

Og der har jeg på en måte holdt avstand selv, eller gått litt til siden.

Jeg skjønner jo på en måte at du ikke ville opp og dra og gå først, fordi den sparer mye mer krefter når man går bak da.

Så, ja, jeg støtter egentlig taktikken din, ja.

Men?

Men så er det noe med den offensiviteten, da.

Hvis du følte du hadde gode ski, du har en god dag, du har masse krefter, og på en måte ikke da gi deg en sjanse til å prøve, da.

Sånn sett.