Emil Iversen

Det ble en liten nedtur.

Ja, fordi jeg tror det er mange som mister helt motivasjonen, og jeg kan jo kjenne på det selv, altså sånn, hvorfor går jeg på skiter?

Fordi jeg tror jeg kan telle på en hånd her, hvor mange sånn vakre skiter jeg har hatt denne vinteren, og tidligere vinter har det jo vært

Jeg har mistet tellinga, for det har vært så mange fine turer og så masse gode løyper og gode forhold, mens denne vinteren har vært litt tung for mange, så da tror jeg det er viktig å bare si at det kommer til å bli bedre.

La oss prøve igjen neste vinter, folkens.

La oss prøve igjen neste vinter.

Men det var en nedtur jeg måtte dele.

Og så opptur for min del er jo at

Nå er toppformen på vei her altså.

Nå er HRV-en stigende, hvilepulsen synkende.

Jeg kommer til å fly på lørdag, så jeg tror kroppen skal være i rute, og det er veldig deilig å kjenne, og fullt klar over at man ikke skal stole for mye på HRV og puls og søvnskår og alt mulig, men for meg er det noe.

Jeg følger med på det året rundt, og da er det deilig å se at jeg er på vei opp nå.

Ja, ja, ja.

Hvordan da?

Husker du det, hvordan HRV-en din lå før første øvelse i VM i Trondheim sammenlignet med normalnivået ditt?

Om den lå på merkelig undre lover?

Og det er lavt for deg?

Ja, og som du sier, det kan jo selvfølgelig påvirke negativt også mentalt, men nå påvirker det meg positivt, fordi jeg var litt bekymret da det gjorde vondt å svelge der etter 12 gels, da var jeg litt sånn, ja, det var en ny opplevelse.

Jeg vurderte jo om jeg måtte dra til legen.

og det svir fortsatt når jeg svelger i brystet, men mindre, så det er på vei bort, men det er noe som har skjedd med spiserøret mitt, eller, altså jeg vet ikke om det er spiserøret mitt, eller om det er brystmuskulaturen som har fått kjørt seg av at, fordi da vi gikk Birken traséen, så jeg staka jo,