Emil

Skal komme oss hjem.

Skulle egentlig sove i Kavales i dag også, men snøkaoset som dere kanskje fikk med dere at preget Marshalonga gjorde at vi var så redde for å ikke rekke flyet at vi dro av gårde til München allerede rett etter

Derfor sitter jeg og spiller i nå på morgenen før avreise hjem.

Før vi kommer inn på Marshalonga og stikkordene jeg var inne på, så må vi ta en titt på treningsuka som har gått enkelt og greit her.

Den begynte jo da tirsdag 20. januar.

Da skulle jeg stake 10 ganger 3 minutter.

i zone tre, med pauser på to minutter mellom hvert dag.

Pausene skulle føles unødvendig lange, så rolig skulle det gå.

Det var instruksen fra coach Erik fra HK-labben.

Jeg dro ut, ja, i Sørkedalen i Oslo, Skansebakken, denne beryktede Birkenbakken, sammen med Jakob Oftebro, tidligere gjest i podcasten, medskuespiller og venn av meg,

fordi det er jo det som er genialt når du skal kjøre sånne intervalløkter, da har du jo ikke noe å si om man er på forskjellig nivå.

Da møtes man jo pausen uansett.

Så vi gikk inn fra parkeringsplassen, kom oss til denne bakken opp mot Heglevann, og så kjørte vi ti ganger tre minutter med pauser på to minutter.

Og jeg stilte jo opp i trikot, vi snakker drikkebelte, og vi snakker sånne myke flasker

med gels.

Alt var rigget klart for at jeg skulle teste 100% det jeg skulle benytte meg av på Marshalonga.

Så jeg gikk dragen oppover, kontrollert, 10-3 minutter, og så drakk jeg nedover, tok gels nedover, testet rett og slett det jeg skulle gjøre i Marshalonga noen få dager senere.

Og det funket egentlig overraskende bra det.

Helt frem til en mann kommer imot meg på, jeg tror det var siste draget, da kommer det en mann imot meg i landslagsjakke, og han har jo god fart nedover bakken, men så tar han og skremser bråstoppet ved siden av meg, og sier jeg skal bare se.

Og det er da landslagstrener Aril Månsen.