Emil
đ¤ SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
Nei, fy søren som jeg gleder meg.
Gjennom hele vinteren har jo jeg i Oslo
Sognsvann og Frogneskjeteren pĂĽ vĂŚrvarsel pĂĽ mobilen.
I jula hadde jeg jo ogsĂĽ Tynset og Mosetertoppen.
Det har jeg jo hatt frem til nĂĽ ogsĂĽ, pĂĽ grunn av familieturen dit.
Men nĂĽ gĂĽr det jo over til ĂĽ ha Kavalese, Kanasei og disse stedene vi skal gjennom i Marsalonga.
SĂĽ jeg gleder meg egentlig bare helt enormt.
Jeg tror det bare handler om for meg ĂĽ pĂĽ en mĂĽte...
Jeg har jo bygd opp enorme forventninger til meg selv gjennom øktene og innsatsene jeg har lagt ned, og gjennom ü sitte og prate i den podcasten her.
Men jeg tror det viktigste for meg nü, de siste ukene inn mot Marselonga, blir ü selvfølgelig gjøre jobben 100%, men ogsü bare innse sünn, jeg für ikke gjort noe mer enn det.
Det er ikke sĂĽnn at jeg kan trylle.
ü plutselig finne pü noe lurt nü som gjør at Marshalonga kommer til ü gü mye bedre jeg mü bare stole pü at jeg har gjort det jeg kan og sü für vi en fasit etter løpet pü altsü hvis alt klaffer med ski og slip og prepping og utstyr og nÌring og pü en müte alt det gür som planlagt og det gür kjempebra eller middels eller kjempedürlig sü mü vi vurdere ok da mü vi se hva er blitt gjort det siste üret hvorfor funket det eller hvorfor funket det ikke
SĂĽ jeg gleder meg helt enormt, og det ĂĽ vĂŚre pĂĽ tur med Thomas, Nortug, Petter, Nortug, Joart, Hele, Magnus, VĂĽrder, Maren og Fanny og Hedda og Julie.
Kona blir med, hun gikk Marshalonga i fjor, skal hun gĂĽ igjen?
Det har hun ikke helt bestemt seg for, men plutselig er hun pĂĽ startstreken ogsĂĽ.
SĂĽ motivasjonen er pĂĽ topp, men jeg er spent, ja.
Og jeg er nervøs, det kjenner jeg jo, at sünn,
hvordan skal dette gĂĽ?
SĂĽ jeg skal jobbe litt mentalt jeg nĂĽ, de siste ukene her, for ĂĽ bli helt klar.