Emil

Høy!» Tror du de står sånn, eller?

De gjør jo ikke det.

Og så kan du si «Nei, nei, men de konkurrerer jo ikke».

Nei, de gjør det ikke, men det gjør, altså, ja, vi konkurrerer, vi baker litt i feltet, altså, men jeg tror ingen av de baker i feltet som stod «Høy!

Ingen av de gjorde det som en del av et sosialt spill.

Det var bare psykodårlig stemning.

Så det var en ny opplevelse.

Jeg var litt mer sånn, plutselig, altså det var jo helt kaos.

Jeg hadde jo en drøm etter å ha vært på andre siden av veien å varme opp, at her skulle det være hardt.

Det var jo ikke hardt å merke med en gang.

Stavene går jo rett gjennom.

Magnus Wåhler, lagkammerat, som sto over fordi han var litt småpjusk, han tok jo film av store deler av løpet, og han gikk jo opp den første bakken ut fra start for å ha stavpost i tilfelle noen på laget knakk staber.

Han ble jo sjokkert over hvor dårlig det var.

Og det var jo ikke spor på en måte, så det var jo umulig å skjønne hvor sporene var.

Så på et tidspunkt havnet jeg mellom sporene.

Og da er det en italiener eller noe annet.

Som er sånn, go in the track!

Og da sier jeg, unnskyld!

Unnskyld, sier jeg, i stedet for... Nei, men kanskje jeg må bli mer sånn.

Kanskje det er det som skal til.