Emil

Det er jo hyggelig.

Det som ikke er hyggelig er jo at Thomas og jeg ender med å henge oss på den bakre delen av kvinneteten.

Det kommer en haug med damer over toppen her.

Jeg prøver å svinge inn rett bak Stina Nilsson vel, sånn at jeg kan henge på Anniken, fleten og Stina Nilsson nedover der.

Men da er det en dame bak meg som roper «Åh!».

Jeg bremser ikke farten hennes, jeg går ikke på skiene hennes eller noe, men hun vil tette den luka selv.

Hun vil ikke ha meg mellom.

Hun har ikke noe tillit til at jeg skal tette den luka.

Ok, da går jeg ut til siden.

Hun klarer ikke å tette den luka.

Så... Vet ikke hvem du var, kjære utlending, men...

Der gikk du til på en mulighet.

Da ender det hele med at Alskår og de to elitekarrene vi har tatt igjen, og jeg blir hengende bak denne dama.

Og da blir vi en slags gjeng nedover dalen.

Kommer til ny drikkestasjon.

Der står Magnus Wåhler for en gel.

Kommer videre, ny drikkestasjon.

Der står Paul Tran, Auna Heier, hyggelig.

Og det går jo raskt nedover, farten øker og øker og øker, og vi er jo en gjenge der som ligger og kjører og bytter på å dra.

Og det er jo litt sånn, det er ett spor som går.