Emil

Vårder tilbake neste helg i Giserska, Marn og Fanny, ikke happy med dagen, men kom seg i mål, gikk mye sammen, support, gjorde en god jobb, så det var en fin dag.

Vi tok og spiste litt, slapp av sammen, og så kommer det jo fram at jeg har fått et gult kort.

Rett etter vendingen kan ha seg, har jeg fått et gult kort.

Og da, gult kort er jo, det er som i fotball, får du et gult kort, så er det en advarsel, får du et gult kort til, så er du, hva skal jeg si, da teller ikke det resultatet i det rennet du får det andre gult kortet.

Så det er jo ikke ideelt å få det.

Så jeg spør jo Thomas, teammanager, hvorfor jeg har fått det gule kortet.

Og min konklusjon er jo at det må være at jeg ikke har gått ut til siden raskt nok før denne kvinnespurten gikk an å seg.

Men jeg har jo også fått meldinger fra folk som har sett på SVT, hvor kommentatorene har gitt ros for at vi gikk ut til siden på perfekt tidspunkt.

Og det har jo da både Anniken og fleten også bekreftet.

Så jeg blir jo sur for dette gule kortet.

Men så sier Thomas at han tror at den forskriften de har vist til, det er skøyting.

Og da må jeg bare si at sånn, ikke at jeg skal sette meg selv på noe sånn høy hest der og late som at jeg er bedre enn alle andre, men jeg har aldri skjøyta i et staker ennå.

Det bestemte jeg meg for det sekundet vi begynte med Skiklubben-podcasten for to og et halvt år siden, at jeg kan aldri av ...

B, jeg kan aldri bli tatt for doping eller noen sånne ting.

B, jeg kan aldri bli tatt for regelbrudd, som for eksempel skjøyting.

Og C, jeg kan aldri bli tatt for noe utstyrsjuks.

Altså jeg dro jo, det glemte jeg å si, jeg dro jo i Italia til en sportsbutikk for å kappe de nye stavene jeg hadde fått, som jeg innså at kanskje var litt for lange.

Jeg dro for å kappe dem.

En centimeter.

Skjønner du da at dette er en fyr som ikke, altså, min kredibilitet er jo gone.