Erik Follestad

Jeg var i hvert fall forbanna.

Kjører inn, fullt på alle laderne, står og venter, og så er det jo en del sånn, det er noe andre som, så de driver og snirkler rundt laderne, ikke sant?

Gribbene.

Ja, gribbene.

Det var standoff, altså.

Ja, det er litt solekk.

Det er det, ikke sant?

Så da står jeg,

parkert ryggen, sånn at jeg har full oversikt over laderne, og så ser jeg at det er en sånn, med en eller annen Lexus, og så parkerer jeg den mellom to stykker som lader, for å liksom bare smette inn hvis en av de, da kan han rygge, eller kjøre fremover hvis noen er klare.

Da begynner jeg å blinke.

Ja, for det er egentlig kø der.

Ja, men det er ikke noe kø, det er kø, men det er ikke en kø.

Nei.

Ikke sant?

Så folk står litt spredt overalt, så da må du ha oversikt over hvem som kommer først og sånn da.

Så da begynner jeg å blinke på han i Lexusen, for det er en som nærmer seg ferdig da.

Og han ser meg, men han later som han ikke ser meg.

Skjønner vi hvor vi er?

Det er litt som når folk sniker seg inn i trafikken, så ser de aldri på deg.

Da ser de bare rett frem.