Frank

Jeg ble jo glad av dette her på et merkelig vis.

Det var jo i motsetning til en del andre sånne låter som kanskje blir litt sånn pompøst og kleint og store ord og sånn, så er budskapet veldig enkelt.

Det fester seg, dessverre.

Det gjør det.

Men så er det jo kanskje ikke det største musikalske verket i min bok.

Det er det ikke, men...

Totalvurderingen av Når jeg fikk låta servert Det er videoen skal egentlig ikke vurderes Men pokker heller altså Det må være med å telle det Og at de drar med en som ikke kan synge For å synge et helt vers Det er nydelig Og så må du si at han som synger Det er jo en ganske stødd vokalist Jeg husker ikke navnet på han Så det er jo musikere i bånd her Så de har jo snekket seg med noen som skal treffe på et eller annet vis Så

Det er ikke helt der oppe, men dette er, som Frank sier, ikke det verste jeg har fått servert.

Dette koser jeg meg med.

Nei, det er jo en bra låt, det smerter jo å si det, men det finnes faktisk noe som de klarer å få til der oppe, så den låta der hadde kommet og fått en høy skår, men du skal ikke få lov til å legge det inn her nå, for jeg var ikke med i episoden.

Jeg tror at jeg hadde gitt det høyere enn Torstein her, ja.

Ja, da har jeg akkurat hørt meg gjennom torsdagens herlige nominasjon til Hamkam-sang.

Dette var jo egentlig gode greier, synes jeg.

Her var det litt fart, og her var det litt gode stemning og litt rockede vibes sammen.

Det jeg kanskje synes var best av alt, er når jeg ser musikkvideoen.

Dette fantastiske klientellet av karakterer som er med på å produsere denne sangen.

Og ikke minst hva instrumenter de spiller på.

Der er det variasjon av en større grad.

Jeg har noen ganger sett alt fra et vaskebrett, eller i hvert fall en vaskebrett lignende sak, til en minigitar.

Og det er jo da mener jeg ikke ukulele.