Gukel

Han hadde lagt fra seg skia i startposisjon, for vi amatører må jo da prøve å stille oss i kø og legge ut skia tidligst mulig for å få best mulig startplass blant disse 15 000.

Han hadde lagt skia klare, det er fem minutter til start, han står i do-kø.

Han innser, dette kommer ikke til å gå.

Den køen er gått for tregt, jeg har ambisjoner, jeg må rekke starten, men jeg må også rekke å gå på do.

Han krysser denne bilveien som ligger langs starten, går inn i skogen, henger fra seg startnummeret på stavene og skiene inntil treet,

setter seg ned og begynner å gjøre det han skal.

I det han er i gang, så hører han en svensk eldre kvinne «Neimen, hva faen!» rope.

Det er en dame i gul refleksvest som jobber på vasaloppet.

Og hun sier, du skal plukke opp etter deg!

Han skal plukke opp, og han sier bare, unnskyld, men jeg har ikke noe jeg kan plukke opp med.

Starten går om ett minutt.

Jeg må, jeg kan ikke, unnskyld.

Denne svenske dama, hun blir flyforbannet, tar startnummeret av staven hans.

Fordi han er jo noen meter unna.

Hun tar startnummeret.

Uten startnummeret slipper jo ikke han inn igjen, han får ikke gått til rennet.

Han står i et evig dilemma.

Det er avføring på bakken.

Han kan ikke plukke opp det.

Starten går om ett minutt.