Gukild

Og så bare fikk jeg oppvisselet 24, og så sendte jeg mail til arrangøren og var sånn, er det mulig å bli med liksom?

Og så ja, ja, og så var vi i gang da.

Så jeg gjorde jo uten forberedelser, så jeg løp jo de første fire timene, og så gikk jeg i, altså jeg tuller ikke når jeg sier at jeg gikk i 19 timer da, og så løp jeg den siste timen igjen i flip-flops liksom, så det var jo helt sånn.

Ja, ja, absolutt.

Så bare stå i det 24 timer, da kommer du ganske langt.

100%, og jeg må jo si at det frister jo ikke meg veldig å gjøre det igjen heller, fordi kroppen er ødelagt etterpå, men det var noe med den feelingen, selv jeg da, som gikk med headset i 24 timer, noen ganger med powerbank koblet inn, for jeg var sånn, jeg skal ikke høre noe av det som, jeg er på en måte ikke en sosial type, så når folk kommer til meg, hei, hei, da er jeg bare sånn, jeg hører på meg da, sånn.

Men det var noe med stemningen der.

Det blir jo et sykt samhold når alle som er der vet at jeg kan bare dra hjem.

Det er ikke noe vits å være her egentlig, men alle likevel gjør det.

Noen sover, noen spiser, noen spyr, noen løper.

Og du, Iver, hadde jo med deg en fantastisk hyggelig gjeng med kjæresten din og noen andre kompiser som var med.

Man blir jo kjent med folk litt sånn.

Jeg vil sammenligne det nesten litt med sånn, selvfølgelig man blir jo ikke veldig godt kjent, men man har vært gjennom noe veldig kjipt sammen da, uavhengig om man har løpt en eller tusen runder på en måte.

Så hvis jeg har møtt Iver eller de kompisene hans på sentrumsløpet eller et annet løp etter det, så er det litt som å møte kompiser fra forsvarmålet og sånn.

Ja, vi har vært gjennom noe som sugde forferdelig hardt, men hyggelig å se deg igjen liksom.

Så nei, jeg...

Det er jo, det er dasser der, det er vanlige toaletter.

Men din største idrettsprestasjon er ikke Bishley 24.

Det er Norseman, sier du.

Hvorfor det?