Gunnell Sandanger

Og så er det jo å se på petroleumsvirksomheten, som vi har vært inne på flere ganger.

Og da handler det om å forberede oss på hvordan vi skal etter hvert bli et samfunn som har lave utslipp.

Vi har jo kuttet utslippene noe de siste årene, men det er jo langt under det vi jobbet med på tidlig 2000-tall.

Altså de målene vi hadde da i forhold til Kyoto-protokollen.

Og det handlet jo om at vi så på de rapportene som kom da, som sa at i 2050 så må verdensutslipp være kuttet med 80-95%.

Og så regnet vi ut, ok, hvor mye betyr det i forhold til europeiske land, og Norge spesifikt.

Og da kom vi jo frem til at Norge må kutte 40% i forhold til 1990 inn i 2020.

Det ligger vi jo mye vidt bak.

Så vi må jo ha som mål at vi som er et rikt land kan vise hvordan et rikt land kan være et lavutslippssamfunn.

Og det tror jeg også, mange av de fordelene med et lavhetslivssamfunn, er jo for eksempel at man kunne bygge opp 15-minutters VM, som er et konsept der man har gangavstand til skole, man har gangavstand til de nærmeste tjenestene man trenger, og at ting er tilgjengelig kollektivt.

Det er jo sant, og skal vi da være de som utvinner den siste dråpen?

Det kan jo av og til virke som at det er den politikken vi skal føre.

Noen mener det.

Ja, noen mener det.

Og så er det jo sånn, jeg har jo også jobbet i renskogfondet.

Da jobbet jeg med bevaring av renskog i den demokratiske republikken Kongo.

Og jobbet sammen med lokale prosjektpartnere, og vi jobbet for eksempel med et moratorium på hokst på skog.

I den perioden jeg jobbet der, eller like etter, så var det en minister i Kongo.

Norge var jo en stor giver til skogsbeskyttelse i Kongo.

Også ble det i Kongo snakket om å utvinne olje.