Harald Serck-Hanssen

Tusen takk for det, veldig hyggelig å være der.

Jeg tror i det korte bildet så er det mest interessant fra et politisk perspektiv.

Vi må jo huske at 85 prosent av Norges eksport går jo allerede til Europa, Europa inkludert Storbritannia.

Og så går det jo utgangspunktet godt i norsk økonomi.

Du har lav arbeidsledighet, du har fallende inflasjon, du har økende forbrukereffekter.

Så vårt budskap er jo at det kunne bare gått enda bedre, og at vi er nødt til å posisjonere oss det for en fremtid hvor olje og gass kommer til å ha mindre betydning.

Jeg tror at det er naturlig at selskaper i en tid med geopolitisk ustabilitet trekker seg nærmere hjemmemarkedene sine.

Det ser man jo gang på, og det ser man på bankers virksomhet også.

Og det er egentlig fra at det har vært en trend hele sin finanskrisen i 2008.

Da må jeg si at DNB har faktisk vært et unntak som har opprettholdt en ganske betydelig internasjonalt istedeværelse gjennom denne perioden.

Et unntak blant de nordiske, da.

Men det vi også gjør nå er at vi får en enda sterkere satsning på Norden.

Det henger sammen med Carnegie-sammenslåingen, men det henger også sammen med at i en krevende geopolitisk tid så er det naturlig at man setter mer av ressursene inn i nærområdet.

Jeg tror det er veldig vanskelig å generalisere, for det kommer an på hvilken måte selskaper internasjonaliserer seg på.

Har de virksomheter i de landene, har de investert mye kapital i de landene, så er de selvfølgelig mye mer sårbare enn hvis de bare har et eksportmarked der ute.

Det vi ser er at eksporten finner sin vei.

Norsk laks fant sine veier da vi var boykottet av USA.

Av kineserne.

Norsk laks finner sine veier når tolvbarrieren løftes i enkelte områder.

Og bare en sånn interessant internasjonal statistikk da, det er at det har vært snakket utrolig mye om globaliseringens død.