Helena Brodtkorb

«Bli med, Helena».

Så ble jeg med.

Så gikk jeg bort til henne, og så...

Og så tenkte jeg sånn, nå kan jeg si et par ord til min gamle heltidende Sire Hustvedt.

Og jeg var veldig sånn uforberedt.

Så jeg bare gikk rett til følelsene.

Plutselig veltet det ut av meg et eller annet om hvor mye hun hadde betydd for meg da jeg var ung.

Og så var jeg uforberedt på min egen indelighet i det øyeblikket, skjønner du?

For jeg bare så på henne, og så sa jeg på litt gebrokkent engelsk «I just wanted to say thank you for everything».

For everything?

Ja, hun bare, thank you for all your, for everything.

Ja.

Og hun var bare sånn her, åh, så så hun meg.

Og så plutselig så ble jeg sånn der alvorlig, og så sa jeg,

Jeg leste det jeg elsket da jeg var 18 år.

Og den boken var så viktig for the course of my life.

Fordi jeg kom fra et helt vanlig sted med vanlige mennesker som hadde vanlige jobber.

Og jeg tror sånn, når jeg leste det jeg elsket, så...

Det var første gang jeg var ung og voksen og leste om et kunstnerpar i New York.

Den boken handler egentlig om to par, og de får barn, og barna deres oppdrar dem på en måte sammen i hver sin leilighet, men i samme miljø.