Helena Brodtkorb

Det er sånn, ok, men dette er jo en sønn som respekterer sin mor.

Og sin mors holdninger.

Og i det han begynte å snakke om mamma, så var det ikke noe forakt der.

Nei.

Og det synes jeg var så fascinerende.

Han gravde ikke noe mer i det.

Og det var jo flere scener med disse kjærestene som sitter og himler litt med øynene i stolen og

Bare la de der guttene, de små guttene, ture på med sine ting.

Det var noe veldig merkelig.

med noe sånn frontstage, backstage, som man ikke kom helt under da, i denne kommentaren.

Altså jeg vil jo si at den ideologien de selger er jo egentlig...

fascisme på den måten at de de selger en en idé om dominans og at noen skal underkaste seg deg, og at du skal ha gjennomskudt det var veldig mye sånn snakk veldig mye vag snakk om at etablissemange lurer oss hele den klassiske fascistiske tanken om at man blir lurt av elitene og hele det der

at noen skal underkaste seg av deg, altså veldig voldelig tilnærming til andre mennesker.

Og ok, greit, kanskje ikke de tenker på seg selv som fascister, og kanskje ikke de har en fører, altså en leder, men jo, de har jo på en måte en leder, og den lederen er jo algoritmen, på en måte.

Ja.

Og det er det som er så...

skummelt da, at man kanskje kan snakke om en slags sånn algofaskisme, hvor liksom føreren er algoritmen.

Og selv om ikke liksom det, kanskje ikke vi skal være så redde liksom for deres kvinnesyn, for de skal jo bare tjene penger, så er det jo likevel reelt da.

Og det er jo kanskje enda mer potent.

Det er jo det som på en måte er maten i dette greiene.