Helena Brodtkorb

Nei, altså, jeg vet ikke.

Men jeg måtte innrømme at jeg også er en av de der.

Ja.

Og den lengselen, og det er en sånn scene, som jeg mener er helt

utrolig erotisk, som ble gjort narrav i VG sin anmeldelse.

Morten Ståle Nilsen ga filmen Terningkast 3 og nevnte helt spesifikt en scene under overskriften Laberbris, som var en scene som jeg synes var veldig opphysende.

Der er det sånn at hun får en sånn seksuell oppvåkning, som er litt rart i og med at Margaret Robbie er 36, men whatever.

Du må bare kjøpe alt dette her.

Hun ligger der oppe på høyloftet, og så ser hun et par ha en sånn der sekslek med hesteutstyr.

Sånn BDSM-greie.

Og så ligger hun og ser på det mellom noen sånne planker, og så får du hele den der...

peeping tom effekten kikkeren det å se noen ha pervers sex og så ligger hun på en måte der og hun er helt stille og bare hva faen er det som skjer her og så kommer bare Heathcliff bak henne bare sånn kjapt og holder henne foran øynene og munnen og så ligger hun der og puster og det eneste man har lyst til da er at hun skal få en utløsning men det får hun ikke

fordi hun blir sint og går og sånn og da begynner jo hele den der lengselen hennes som er at alt hun vil er jo bare å ligge med han og det liksom tværes ut og det tværes ut og hun sitter og ser på sånn bolle der blir knadd og hun er i en sånn febertilstand hvor hun egentlig bare har lyst til å få utløsning og han er bare så jævlig kjekk og alt hadde jeg bare gått rundt hun bare lengter og lengter og lengter etter å ligge med han

Og dette hadde kvinnelig publikum på en måte blitt smittet av den lengsel høres det ut som, og så drar de hjem til sine menn, og så må de få utløsning.

Men det var sånn, man føler seg litt teit når man på en måte byter på en sånn som alle har latterlig gjort, selv om man mener at det er noe som er sånn, ja, ja, men jeg var hun, liksom.

Jeg kjøpte den, og så er det bare sånn side opp på siden av hvor elendig det var, og hvor lite erotisk det var.

Men jeg satt der og hadde en kroppslig erfaring i kinoset, og var helt sånn der.

Jeg både gråt og var opppisset, som er to ganske rare følelser å ha samtidig.

Og det gir jeg Emerald Fenell kredd for.

Jeg synes det er jævlig stert gjort det.