Helena Brodtkorb

Alt det transaksjonelle som skjer mellom oss.

Det er akkurat det.

Fordi jeg tenker på din utsvevende feiring av deg selv på Tuddal Høyfjellshotell.

Da jeg giftet meg med meg selv, også kalt min 40-årsdag.

Din 40-årsdag.

Fordi det er jo sånn at det er noen invitasjoner man kan få som noen ganger oppleves liksom som en byrde.

Ja, jeg kjenner det.

Det er jo særlig hvis venner eller familie skal feire noe, og så inviterer de til noe som inkluderer en reise og et opphold.

Jeg har selv gjort det.

Jeg bor i Oslo, jeg har masse venner.

Ikke sant?

Der har du en klassiker.

Da sitter det jo i mottakerenden av denne invitasjonen noen som får en byrde.

Det koster masse penger, og det koster logistikk, kanskje barnevakt, utrolig mye styr du må ta av din tid og reise bort.

Og så er det jo sånn, hvis man har flyttet til en annen by enn den man har vokst opp i, sånn som jeg har gjort, så er det jo naturlig at det innimellom er sånne ting.

Jeg må til Bergen og feire bursdager eller bryllup der, og noen av de kommer også hit til meg.

Og så har du disse som du sier, som for eksempel velger å feire et bryllup i Italia.

Og jeg vil jo si at du gjorde noe av det samme.

Det var jo en mildt sagt kronglete plassering av den 40-årsdagen din, langt opp i fjellet.

Man må kjøre bil, man må overnatte, og det var en voldsomt luksuriøs oppdekning.