Helena Brodtkorb

Og ikke noe mer.

Det kan ikke jeg.

Dette her er vel et farvann hvor det er liksom sånn du må sikkert velge det litt selv da.

Når det er at du har tatt imot for mye og når du ikke har det.

Men her har jo det åpenbart gått over alle støvleskaft.

Åpenbart.

Og jeg så at han der, Kjetil Rakne, skrev en sånn kronikk i Aftenposten som er mye delt, hvor han skriver om gaven psykologi.

Og da ble jeg faktisk litt sånn, måtte han skrive om det?

For det synes jeg faktisk var noe av det mest spennende med disse filene, og det har jeg vært veldig opptatt av.

Og nå har du sagt det, og da kan ikke jeg si noen ting om det.

Men jeg kan sitere han, han sier det veldig sånn presist, at han snakker om den psykologien som ligger i gaver, og at mennesker føler en sterk trang til å gjengjelle gaver og tjenester.

Han bruker gaver og tjenester og rosende ord for å sette seg i en posisjon der alle skylder han tjenester og føler et behov for å gi han det han ber om.

Og det er akkurat det du ser.

Han er mesteren på det, og han ligger liksom foran hele tiden

Så det er jo det som jeg tenker, det sendes disse klokkene overalt, at du bare sørger for at hele tiden har folk ting.

Og så skriver han raknes at Epstein praktiserer det vi kaller utsatt bytte.

En tjeneste, hjelp eller fordel gis nå, med forventning om å få noe tilbake senere.

Og dette kjenner jo vi godt fra Gudfaren.

Altså dette er jo ren mafiologikk.

Husker du I datterens bursdag Når Corleone sier sånn Du kan anse det som en gave nå Men Hvis den dagen kommer Hvor jeg trenger noe tilbake Jeg vet at jeg kan regne med deg Ikke sant?