Helena Brodtkorb

Der våpene selges videre.

Hun blir liggende på bunnen av kassen.

Det er ikke noen som kjøper en sånn gjeltygd Barbie, vel?

Nei, det vil jeg ikke tro.

Jeg skal lese den.

For jeg kjenner også på det at det er ikke det jeg leter rundt i de filene etter.

Og det kan man jo kanskje si at det burde jeg gjøre.

Hvorfor prøver du ikke å gå mer inn i det?

For det er jo det som er det

mest alvorlige og mest forferdelige, og det er jo disse stemmene som aldri har blitt hørt, og så snakker vi bare om de som man har hørt om så mange ganger før.

Jeg tror jo det handler litt om at det rent smertefulle, det purtragiske, det som

er ødeleggende for noen sitt liv.

Diverse tenkelige ting.

Da må jeg bare si at jeg trenger et filter mellom meg og verden.

Og det å gå rundt i blindene i de filene og skulle få opp ting som er sånn hvis du har lest det så kan du aldri ikke lese det igjen.

Det har jo man en ulik rustning for å tåle.

Og all ære til de som tåler det, og som jobber med å avdekke sånne ting.

De som sitter i krypås, ser gjennom dokumenterte seksuelle overgrep, som ser gjennom filer, som følger med på internett, som holder på, og som går på jobb for å gjøre verden til et bedre sted og for å beskytte menneskene.

disse stakkars menneskene som utsettes for sånne ting det skal vi være så takknemlige for og så må man kanskje bare erkjenne med seg selv at at ikke alle får det til men jeg synes at det å se

en dokumentar, for eksempel på Netflix, for å forstå hvordan den groomingen foregikk, eller å lese den boken for å forstå hennes opplevelse av det, det tenker jeg er nyttig.