Helle Årnes

Så hva skal vi si da, hvis vi har en venn, et barn eller kanskje et annet familiemedlem som er kjemperedd nå?

Tenke på noe annet enn det man har.

For det skjer jo fine ting også.

For eksempel så kuttes det 40 prosent mindre skog nå enn på 90-tallet.

Og i EU der lages det nå mer strøm fra vind og sol enn fra fossile kilder.

Her hjemme så synes 9 av 10 norske ungdommer at de har et godt liv, og det blir født flere barn her i Norge enn før.

Men sånne ting blir jo ofte litt oversett.

Og selv om vi i Aftenposten lever av å formidle nyheter, så har Halvor et råd.

Hva gjør du selv da når det blir litt mye?

Hvorfor er det en ny katt nå da?

Ja, kanskje det.

Om du enda ikke er betrygget, så heng på her nå.

For vi har nemlig hentet inn enda flere tips som kan lære deg å håndtere frykten.

Og de kommer fra en proff.

Jeg heter Unni Heltne og er spesialist i klinisk psykologi.

Unni Heltne er med oss på linje fra Bergen, og der jobber hun på Senter for krisesykologi.

Og de har ekstra pågang nå fra folk som kjenner på krigsfrykt.

Og Halvor ser ut til å gjøre mye riktig.

For Unnes tips er å prøve å styre vårt eget hode.

Passe på å tenke på helt andre ting.