Henning Carr Ekroll

at de var frivillige, det var mange forskjellige motstridende påstander, men så ble det etter hvert veldig grunnig dokumentert at det som skjedde var styrt fra Moskva, at det var konvensjonelle russiske soldater som deltok i kamphandlinger i Øst-Ukraina, og som var sentrale i å ta kontroll over Krummhaløya i 2014.

Og så er det jo viktig å understreke at fra 2014 til 2022 så gikk jo den delen av Ukraina som ikke var under russisk okkupasjon,

i en ganske konsistent europeisk retning.

Man grunnlovsfester at man skulle inn i NATO, man gjorde det tydelig at man hadde en ambisjon å bli med i EU, og man fikk jo da fremveksten av dette partiet, det selenske Folkets Tjener, som er et ganske tydelig, europeisk, vennlig parti.

Og det har blitt gjennomført veldig mange reformer som også skal gjøre landet mindre korrupt.

og gjør det mer demokratisk.

Og det er en trussel for Putin, og det er en trussel for de interessene som han har i sitt nærområde.

Kostnadene av denne krigen er enorme, både økonomiske og menneskelige.

Det er snakk om ti tusenvis av drepte ukrainere.

Ansagene på russisk side er fra hundre tusen og oppover enkelte over en million.

Så dette er jo den aller største militære konflikten vi har hatt i Europa siden 2. verdenskrig, både målt i antall drepte og i kronerøret.

Zelenskis utfordring er jo at han i tillegg til å ta de krigen,

helt åpenbare strategiske hensyn som er landets beste, så er han jo nødt til å lytte til hva befolkningen syns.

Det er jo sånn i Ukraina at etter hvert som krigen har dratt ut i tid, så har ulike undersøkelser vist at det er større aksept for for eksempel å oppgi landområder i øst for å få en slutt på krigføringen, og det er jo veldig mange ukrainere som er slitne av en krig som har pågått så lenge.

De fleste kjenner jo noen som har blitt drept, eller på en måte rammet, og man går nå inn i denne

Vinteren der det sannsynligvis vil være veldig mange strømbrudd og mange vil fryse hjemmene sine.

Så det er jo et hensyn han må ta.

Men det andre hensyn han må ta er jo det ukrainerne gikk ut i gaden for i 2014.

Og det som også gjør den prisen mange har betalt for å kjempe for et demokratisk samfunn, en rettsstat og det å kunne leve i et samfunn som tilsvarer noe av det vi har sett pris på med å bo i Norge.

Og det er jo en pris mange ukrainere fortsatt er villige til å betale, og det er litt vanskelig å måle akkurat hvor stor den kampviljen er nå, men undersøkelser tyder på at det fremdeles er stor vilje i Ukraina for å kjempe videre hvis betingelsene ikke anses som tilfredsstillende nok for Ukrainas del.