Henri

Da er det mer litteratur enn mye annet drit jeg fortærer.

Tenker jeg.

Ja, men jeg liker å lese dette, og jeg tar med, kanskje det er litt sånn nå i vår tid, og hvis jeg tar med bryet, og jeg setter faktisk av tida her til å lese hans ting grunnig, i motsetning til mye annet.

Nå er det noe med hva jeg engasjerer, for her tar jeg med tida til å fundere, altså jeg tar inn over meg bildene hans,

Og veier de liksom i hodet?

Har de verdi disse bildene han setter opp for meg?

Noen av de liker jeg veldig godt.

Og så tenker jeg, å, så ble jeg litt besunnelig.

Jeg husker jeg hadde formulert en så god linje om LinkedIn.

Og det at jeg tar meg den tiden i den ...

Ja, det er litt unikt nå det da, som gjør at jeg regner det som det på en måte.

Ja, ja.

Ja, men jeg leser jo han utelukkende for de gode setningene.

Ja.

Jeg er jo på jakt etter, det er derfor jeg følger han, kun fordi jeg synes noen setninger er gode.

Ikke så mye for totalbildet, jeg er på jakt etter de deilige setningene, så kanskje jeg egentlig leser han med nesten som poesi, vet du.

For det er det jeg er på jakt etter, noe som bare koker fint i skjelmen.

Tene bilder er det jeg vil ha.

Det jeg også liker, jeg merker at han har tatt seg tida.

Det er ikke skrablet ut sånn.