Henri

Og for meg så er det så krøkkete som det.

Men ikke dermed gitt at alt som er mellom to permer...

heller blir det, altså.

Jeg gruer meg og gleder meg.

Det som er så fryktelig skamlig her, men samtidig også helt fantastisk, er at ingen av oss har lest Solstafør.

Og vi har fått i oppgave fra biblioteket der i å lese hans siste bok.

Så det er et eller annet med å hoppe inn i forfatterskapet til en nasjonalskatt, og så lese det aller siste han skrev, uten å ha noen referansepunkter bakover i karrieren hans.

Så det er mulig vi går på en kjempesmell og ikke skjønner alt som de trofaste leserne elsker nå i bladrydden.

Så jeg håper vi liker den.

Jeg er bedre enn oss.