Henri

Du føler du må forsvare?

Nei, da valgte jeg to artikler som lå ute på Substack, som er et nettsted der folk kan publisere litt lengre tekster.

Det er jo noen forfatter og sånn som driver og koser seg der, og legger ut betraktninger om ting og tang.

Og en del journalister også, vet jeg bruker det stedet.

Vet ikke hvordan jeg kom over han fyren her.

Jeg tripper det var litt sånn via via, fra noen andre ting som jeg følger på Substex, som er litt mer...

hva skal vi si, kuratert og mer fornuftig lagt opp, så kom jeg over denne fyren som da heter Antonio Melonio, som er mest av alt ganske hissig og negativ, men så hadde han så mye sånne one-liners at jeg har liksom blitt litt sånn suget inn i hele fyren.

Og fulgt den med et sånn halvannen års tid og blir egentlig glad hver gang det dukker opp et nyhetsskriv i inboxen min at han har postet noe nytt.

For da tenker jeg at nå skal jeg inn i hodet på denne mannen igjen.

Jeg har lært litt om ham.

Jeg tror han jobber som IT-konsulent eller noe sånt nå i Østerrike.

og er veldig lite fornøyd med jobben sin, så jeg har blitt litt sånn suget inn i det også, at han sitter i arbeidstida og hater på sin egen tilværelse, og påstår dette, og så merker jeg også at han har brukt litt tid, han gjør seg flid, liksom.

Han har ikke bare hostet det ut.

Og så har jeg blitt litt sånn kjærlig på, hva er dette for noe?

Er det litteratur, eller hva er det jeg leser?

Det er jo ikke en...

Det er ikke en tweet, liksom.

Jeg sa, ja, kan vi kalle det for litteratur?

Jeg tenkte vi kunne snakke litt om det, og så synes jeg det passer å ta det nå, ettersom vi hadde haiene forrige måned av Bjørnebo, som jo er en veldig politisk tekst, med en del meget gode setninger.

Dette universet her er jo også veldig politisk, med noen enkelstående veldig gode setninger, synes jeg da.