Henri

Ser noe av på tampen her, da.

Together we have turned optimism into something embarrassing.

Det synes jeg, det synes jeg.

Det er egentlig at noen sier at det liksom er en sånn

at det liksom skal være flaut, og være litt positiv, ja.

Ja, og derfor er det desto viktigere at han gjør det på sluttet, tenker jeg.

Ja.

Altså...

Det rare er jo at etter at jeg bestemte meg for at vi skulle ha han fyren her på podden, så har han jo tatt seg selv i nakken.

Eller han har byttet navn.

Det kom en post i går.

Ja, du må ta det.

Ja, det var veldig spesielt.

Og dette er også da forskjellen på for eksempel da... En roman og noe på internett.

Ja, her har vi en fyr som ikke har redaktør, han bare poster det han selv vil til hvert tid, dette ville aldri skjedd i den virkelige verden, men nå fikk jeg melding i går, en ny ting i inboxen fra denne mannen, som nå ikke heter, den heter til og med har byttet navn, det er Antonio Esterio.

I used to write a hundred different names.

Og nå har han byttet navn.

Og snakker om seg selv da.

But nobody tells you about sustained critique.

It hollows you out.