Henrik Falchener

Tusen takk!

Ja, altså, det viser at det er ikke langt mellom divisjonene.

Når

Jeg får et fantastisk steg som jeg hadde i fjor, og kunne ta steget opp, så det er jo ikke alt for stor nivåforskjell, selv om man merker jo at det er veselig forskjell på tempo og taktikk i lydserien kontra OBOS, og så er det jo nedover i divisjonene, men jeg synes det er ganske godt på tar seg ligene her.

Nei, altså, for min del så var det jo... Første året i åren var egentlig ganske bra.

Under en trening jeg treddes veldig under, som jeg også fikk i skjult.

Andre året så skifte vi trener og litt annen spillestil og gikk for litt annen spilletype, og så etter hvert så ble jeg jo benka på Ørnorten, og da måtte jeg jo trå til på andre lag der, og det ble jo fort fjerdig, så jeg hadde nok aldri sett for meg at det skulle gått så fort opp til litserien og pressere så bra der, det hadde jeg ikke.

Nei, altså, det er litt vanskelig å beskrive, for det har gått så innmari fort.

Det var jo kommet til Ege Skjund som ble hentet av min gamle trener selv, André Thur, og så var jeg egentlig tenkt som en, ja, ikke benk, men jeg skulle fighte på like linje som de to andre, men så var det de som startet første seriekamp.

så derfra var det egentlig bare å ta opp handsken, og så ble han en med stopperen skadet, langt til skadet i første kamp, og sånn fikk jeg jo tillit der, og spilte meg inn, så når han stopperen kom tilbake, så var fortsatt jeg en de ville satse på, og så spilte jeg egentlig hvert minutt siden, og det var tydeligvis nok da, til å

ble sett av Vikings sin scouter, og ble tatt med dit, hvor jeg igjen hadde en liten åpning ved at Langås ble solgt, litt skade på Viljard der, som gjorde at jeg og Roseth fikk spilt mye sammen i preseason, og så kom Anders Bertelsen inn, som kom veldig på slutten av sesongen, og han var nok egentlig hentet for at han og Roseth skulle spille, men...

Men jeg hadde fått spilt såpass mange minutter i preseason at de valgte å sette roset på venstrebeken i første seriønne, og meg på å stoppe sammen med Anders, og så fikk jeg spillet, og spilte egentlig ganske bra, og så er jeg på fortsatt siden.

Nei, altså, jeg dro vel egentlig fordi...

Det ble mange år uten nutter på A-laget.

Jeg trente jo fastenden siden jeg var 16, cirka.

Og satt veldig mye på benken, men var aldri god nok til å ta steg opp.

Og i stedet for å da dra på lån og fortsette mange år i Sandfjord, så valgte jeg å dra til sted hvor jeg fikk A-lagsfotball.

Og ikke var på lån og kom tilbake som en junior i Sandfjord, men på en måte ble en A-lagsspiller da.

Og...

Derfra så har jeg egentlig funnet at det å få minutter på Arleis fotball har vært veldig viktig for min del.