Hilde Charlotte Blomberg

Det har jo jeg levd med lenge, og egentlig vært forberedt på at det kunne skje.

Ja.

Men det som er mest hjerteskjerne i denne boken, det er jo der du skriver om både til og med før du ble født, men også veldig fort etter at du ble født, så var moren din politisk aktiv, var en sterk emeler og ville forandre verden, men hadde knapt tid til å ha et barn.

Ja, det oppdaget jeg jo da jeg satt på Nasjonalbiblioteket og fant dagbøkene hennes fra den tiden.

Og det gjorde du etter hennes dødsdag?

Ja, etter at mamma døde, så en stund, det var vel år etter da, når jeg var i gang med å skrive, så jeg visste jo at mamma hadde levert masse materiale til Nasjonalbiblioteket.

Det hadde hun fortalt meg mange ganger.

Så da dro jeg dit, og da gikk jeg gjennom alle dagbøkene som hun hadde levert, og det var jo dagbøker fra slutten av 50-tallet, et par stykker, og hver dagbok fra 1963, hele 60-tallet og 70-tallet og så videre.

Når jeg kom til det året da jeg var blitt født, så så jeg at jeg gikk ukene fra jeg var blitt født, så så jeg at jeg gikk det veldig fort ut på møter igjen.

Det var ...

Veldig sterkt å oppleve.

Da kjente jeg at jeg ble forarget på mine egne vegne.

Ja, fordi allerede så står det at etter to måneder så måtte hun ut og reise.

Så en bær som kjenner sin Freud, holdt jeg på å si, skjønner jo at dette kostet, ikke minst for deg.

Så det er en bok som også handler om psykiske problemer i flere generasjoner.

Fordi det er klart hun hadde store utfordringer selv.

Ja.

Og hvorfor det?

Fordi hun vokste opp i en liten familie som ikke var godt for noen.

Hun hadde en ganske fraværende far og en mor som var fryktelig dominerende og sinne.