Ida

Jeg går sakte, sa du.

Jeg går jo alltid dritsakte og blir anpusten.

Det skjer alle.

Alle satt og sa akkurat det samme.

Du var først spurt om vi kunne møtes et kvarter senere enn alt alt.

Og så fem minutter etter tiden vi skal møtes på, når jeg sitter og venter her i fem minutter, så sier du «Jeg er ved Brugata».

Jeg fikk i hvert fall dårlig sluttet for å lyve, men jeg bare kommer på... Ja, det er vanskelig det med å lyve, men det å bare fullstendig misbruke andre folks tid, det er jeg på en måte fortsatt innenfor.

Det er mye som har... Du har forbedret deg ganske mye som menneske.

Ja, takk.

Egentlig, faktisk.

Det er jo litt trist for meg, men etter at vi sluttet å være veldig nære venner, så har du blitt et mer effektivt og hyggelig menneske.

Brugata tryser.

Vi klammer på begge stedene.

Jeg hadde jo vært, jeg var jo ute før alle dere andre stod opp, så var jeg også på en liten tur.

Men nei, jeg vet ikke, jeg synes det er trygg, pluss spesielt hvis man har drukket litt kølen før og sånn, digger på å komme seg ut og tusle sakte.

Jeg tok noen krappesvinger etter hverandre, og så plutselig bare, hvor er det der jeg kom fra?

Og minst to andre som var med på denne hytteturen ble enige om at det var et passende tidspunkt for gender revealen, var at den bestod av å gi en blå eller en rosa flaske med alkoholfri museerne til Vidalil.

Og så ble du redd for frisør etter at du hadde etter en periode med lus.

Fra å ha gått rundt og sett som en liten gutt, så har du fått veldig langt

langt som sykehår.